Varmere vann i Barentshavet fører på godt og vondt til økt bestand av en rekke fiskeslag, deriblant torsk. Den økte mengden av hyse og torsk kan på sikt skape problemer for økosystemet, heter det i en ny forskningsrapport. 
            (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Varmere vann i Barentshavet fører på godt og vondt til økt bestand av en rekke fiskeslag, deriblant torsk. Den økte mengden av hyse og torsk kan på sikt skape problemer for økosystemet, heter det i en ny forskningsrapport. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Oppvarming av Barentshavet gir økt fiskebestand

Barentshavet blir varmere som følge av klimaendringene. Det gir økte fiskebestander – på godt og vondt.

Fiskeribiolog Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet presenterte tidligere denne måneden en avhandling om produksjonen av biomasse, det vil si krill, maneter, fiskeyngel og pelagisk fisk i Barentshavet.

Studien viser at oppvarmingen av havet har ført til dobling av biomasse siden 1990.

– Det er blitt svært gode beiteforhold for små fisk og andre planktonspisende arter som lodde og sild. Det fødes og overlever langt fler yngel, sier Eriksen.

Den økte produksjonen er en positiv virkning av klimaendringene påpeker hun. Men forskeren understreker også at den økte mengden av hyse og torsk på lengre sikt kan skape problemer.

Økosystemet under press

– Før eller siden vil den økte bestanden av hyse og torsk gå ut over resten av økosystemet. Etter perioden for min avhandling som tar for seg årene 1980-2013, har vi sett kollaps av loddebestanden, forteller hun.

Årsaken er at torsk nærmest er altetende og dermed utgjør press på hele økosystemet.

På spørsmål om ikke store torskebestander er et luksusproblem, svarer Eriksen at torskefisket selvsagt er et forvaltningsspørsmål.

– Fiskeriforvaltningen skal ivareta bestanden, men så store bestander kan på sikt by på utfordringer, mener hun.

Studien viser at Barentshavet i begynnelsen av perioden (1980) først opplevde kalde år med mye is. Deretter førte oppvarming til at større områder ble dekket med relativt varmt vann og lite is på overflaten. Med innstrømmingen av relativt varmt atlantisk vann følger dyreplankton fra Norskehavet og fiskeegg og fiskeyngel fra norskekysten.

Eksepsjonell god

– Siden 2004 har fiskebestanden vært eksepsjonell god. Flere sterke årsklasser har kommet på rekke og rad. Vi har sett seks sterke årsklasser av torsk, lodde og tre av hyse, sild og uer.

– Dette sikrer god utvikling av bestandene og mat til flere fiskearter, sjøpattedyr og sjøfugl, sier Eriksen. Hun peker samtidig på utfordringene ved så store bestander.

– I tillegg til regulær langtidsovervåking av kommersielle ressurser og miljø, er det et økende behov for mer forståelsesbasert kunnskap om hvordan økosystemet fungerer, understreker hun.

Konsekvenser av oppvarming av Barentshavet

* Som følge av oppvarmingen av Barentshavet har mengden krill, maneter, fiskeyngel og fisk (biomassen) blitt doblet i perioden fra 1980-2013.

* I denne perioden varierte den estimerte totale biomassen mellom 6 og 30 millioner tonn.

* I perioden sett under ett økte biomassen fra rundt 11 millioner tonn i første periode (før 2004) til rundt 23 millioner tonn i den siste (2004– 2013).

(Kilde: Havforskningsinstituttet.)

Meir å lese på Herøynytt:
Leses nå:

Årets Gaselle i Møre og Romsdal

RS-Systems fra Fosnavåg er årets gaselle-bedrift i Møre og Romsdal.

Uavklart for «Sett Sjøbein»

«Sett Sjøbein» er usikre på om dei er med i neste års statsbudsjett.

Mykje torskeyngel i nord

Etter to labre år er det no mykje torskeyngel i Barentshavet, melder Havforskningsinstituttet.

Opsjon for «Havila Clipper»

Mærsk Olie og Gas har, ikkje uventa, erklært seks månaders opsjon for PSV-fartøyet «Havila Clipper», melder Havila Shipping onsdag morgon.